Før Møhlenpris fikk sitt navn ved kongelig privilegiebrev i 1688 ble området kalt Sydnes, og her var det gårdsbruk og beitemark. Den tyskfødte kjøpmann og senere skipsreder Jørgen Thor Møhlen kom til Bergen i 1664 og i begynnelsen av 1670-årene kjøpte han en del av Sydnes. Her anla han flere håndverks- og industribedrifter, bygget arbeiderboliger og et stort bolighus. Denne delen av Sydnes ble en fasinerende og viktig forstad til Bergen med en befolkning på vel 600 på slutten av 1600-tallet. Her var det trankokeri, oljemølle, repslageri, bøkkerverksted, saltkokeri store pakkboder og boliger. I tillegg var det gårdsdrift rundt disse. De fleste bedrifter ble etablert i egne bygninger i nærheten av Puddefjorden, like vest for det nåværende Industrihuset. Når prominente besøkende kom til Bergen hørte en visitt til Møhlenpris med i programmet. Selveste kong Fredrik IV var her nede på besøk i 1704.

​

Thor Møhlen nøt godt av kongens gunst og privilegier samt gode handels- og tollavtaler. Han ble forfremmet til Kommerseråd og var på sin høyde i begynnelsen av 1690-  tallet. Endringer i avtaler og toll markerte begynnelsen på nedgangstidene. Utrolig nok hadde han fått lov til å utstede sine egne pengesedler i 1695-norges første - men det hjalp lite. Thor Møhlen gikk gradvis mot konkurs, men det var bedriftene på Møhlenpris som varte lengst og flere overlevde hans død i København i 1708. Såpekokeriet, bøkkerverkstedet og oljemøllen levde lenge og repslageriet var i drift helt til slutten på 1800-tallet med den gamle Husmorskolen, som nå ligger under Puddefjordsbroen, som bolighus og kontor. Gårdsdriften holdt også frem med slåtte- og beitemark opp mot Sydneshaugen.

 

Oldebarnet til Thor Møhlen, Claus Fasting bygget et lyststed med hage på Sydneshaugen i 1789. Dette hvitmalte trehuset står fortsatt ved siden av Bergen Sjøfartsmuseum. Fasting var bl.a. rådmann og dikter. Ved siden av Thor Møhlens pakkeboder, såpekokeri og repslageriets tjærehus ser vi landstedet til kjøpmann Henrich Berle, det senere Brededalshuset. Slekten Bredahl eide eiendommer fra 1860 og dette er slektsnavn vi kjenner igjen i Bredalsmarken, som fortsatt er Industrihusets adresse. Det vakre Bredalshuset var også kjent som Dokkens hovedgård og det hadde flere eiere fram til det ble kjøpt av Bergen kommune. Skipsbygger Herman Brunchorst Bredal kjøpte eiendommen i 1860 og drev gårdsdrift på Bredalsmarkene.

 

Andre av Thor Møhlens bygninger ble brukt av nye eiere. Så sent som 1898 kjøpte Bergens Seilforening pakkeboden (Møhlenpris-bod nr. 1) og her hadde de klubblokaler fram til 1956. Boden brente i 1902 og murbygningen ble reist etterpå. I dag er denne murgården erstattet av et nybygg tvers over Professor Hansteens gate fra Industrihuset.

Etter år 1990 var Møhlenpris en pulserende bydel med mange boliger, bedrifter, verksteder, idrettsklubber, Marineverft og Nygårdsparken. De fleste bygninger lå sydvest for Bredalsmarken og var atskilt fra marken ved Møhlenprisbakken fra 1600-tallet, som eksisterer den dag i dag. Bredalsmarken, tomten til Industrihuset, var fortsatt ubebygget. Byens Havneplan, som ble levert i 1903, viser hvordan havneutfylling, Puddefjordsbro og tunnel under Nygårdshøyden allerede var planlagt.

 

Industrireisningskomiteen fra slutten av 1940-årene kom bl.a. med forslag om etablering av A/S Industrihus i 1949. Bygget ble reist mellom 1949 og 1955 og ga plass til mange små og mellomstore bedrifter. Omkring 1980 arbeidet det like mange personer i bygget som folketallet på hele Møhlenpris ca. 300 år tidligere. Industrihuset er bygget på historisk grunn og fører Bergens håndverks- og industritradisjoner videre. I 1992 ble A/S Industrihus overtatt av GC Rieber AS som ved eiendommens 50-års-jubileum i 2005, inngikk samarbeid og sameie om Industrihuset på Møhlenpris med Theodor AS.